”De tok imot søsknene mine. Slik vil jeg også bli.”
Han har opplevd det å være utstøtt på kroppen. Tre søsken med spedalskhet og fra fattige kår, fikk oppleve noen som brydde seg. Les om Vijay Sha den unge legen som går mot strømmen i Nepal!
Av Erik Bøhler, lege i Nepal:
Vijay Sha er en ung doktor som vi ble kjent med da vi bodde i Kathmandu og han studerte
medisin der. For et halvt år siden kontaktet han oss og spurte om vi hadde jobb til ham i
Okhaldhunga! Det er sjelden kost, vi ble glade og overrasket. Han fikk en opplæringsperiode
på Tansen Sykehus først, og nå har han vært i Okhaldhunga i en måned. Han er 35 år gammel,
gift og har en datter på to år. Vi tar et lite intervju:
- Vijay, hvorfor valgte du å bli lege
Da må jeg fortelle litt om familien min. Jeg har to søstre og en bror. For ca 25 år siden ble det
oppdaget at de alle tre var smittet av lepra. De ble alvorlig syke, og det var tydelig å se på
hender og føtter hos dem alle tre hva som feilte dem. I min landsby er det noe av det verste
som kan skje. De betraktes som urene, uverdige og at de bringer ulykke. Naboene jaget dem
fra landsbyen. Fortvilet reiste far sammen med dem, mor ble hjemme og passet på meg som
var den eneste som var frisk. Far og søsknene mine endte til slutt opp på Anandaban, et
leprasykehus nær Kathmandu. Der fikk de behandling, og ble tatt godt hånd om.
Etter hvert fikk de hjelp til å få seg jobber, og de kom til en kristen tro. Legene og sykepleierne på
Anandaban tok imot dem da naboene våre hadde jaget dem. Det er det fineste jeg har sett.
Etter det har jeg alltid ønsket å bli slik som dem.
Vijay har jobbet i Okhaldhunga i en måned nå, og skal være her i to år. Det betyr en uhyre
verdifull forsterkning, både til sykehuset og til kirken vår.
På bildet undersøker han en liten kar som moren har tatt med seg langveisfra fordi han har hatt diare
i lange tider.
- Men hvorfor søkte du om jobb her på Okhaldhunga Sykehus, det er det ikke mange
som gjør?
Det er fortsettelsen av det jeg nettopp fortalte. Da jeg var ferdig med studiene var det ikke
ledig jobb for meg på Anandaban. Jeg ville lære å jobbe på et misjonssykehus, og så kjente
jeg jo dere. Jeg vil lære å arbeide slik de gjorde, som tok imot søsknene mine da de var blitt
jaget ut av landsbyen vår.
- Er du og kona di fra samme kaste?
Nei, tvert imot! Ikke bare er vi fra forskjellige kaster, men kona mi er av
fjellfolk og jeg av slettefolk. Så slik er vi fra hver vår side av den eldste og farligste
konflikten i Nepal. Vi møttes i kirken i Kathmandu. Familiene våre aksepterer og støtter oss, men det har
vært vanskelig i forhold til naboene på begge sider. Særlig for et par år siden, da denne konflikten nesten kastet landet ut i en ny
borgerkrig rett etter at den forrige var slutt, opplevde vi trusler og dårlig behandling fra dem som ikke tåler at noen gifter seg på tvers
av grenser mellom folkeslag.
Her er Vijay sammen med kona Urmila og datteren på nesten to år
- Har du en drøm for fremtiden, i tillegg til det å være lege i utkant-Nepal?
Søsknene mine fant en kristen tro i Anandaban, og de delte den med meg. Lepra ble vår vei til
tro. Mitt mål er å kunne dele troen med naboene i den landsbyen jeg vokste opp i. Det er
ingen kirke der, men det skal det bli!
0 kommentarer
